|
Greyhound
Greyhound er en rase ikke så veldig mange har så stor kjennskap til, eller ser ofte til. Jeg vil fortelle litt kort om denne rasen og litt historie.
Mange tror at Greyhound er avlet opp til å være veddeløpshund, noe som er feil. Dette er en rase som ble benyttet til hjorte og harejakt, gjerne i grupper med andre greyhounds. Det var først på 1900 tallet at interessen for veddeløp kom på banen. Rasen er ganske gammel, og det er trolig at typen oppsto på det store åpne slettelandskapet i orienten. Derfra har den så trolig blitt spredd til vår del av verden, gjennom de mange folkevandringene opp gjennom tiden, men akkurat når og hvordan har man ikke særlig mye kunnskap om. Typen hund har imidlertid holdt seg relativt konstant i flere tusen år, selv om selve hunderasen ikke er like gammel som andre mynderaser. Romerne fikk denne hunden fra kelterne i det gamle Gallia (som tilsvarer dagens Frankriket). Den kom således til England alt på 40 tallet e.Kr. og den fikk trolig sin endelige utforming av engelskmennene.
|
|
|
Greyhound er en kraftig, høyreist og langstrakt hund med generøse proporsjoner. Den er harmonisk og muskuløs, og har et langt hode på en lang hals og tørre, godt tilbakelagte skuldre. Greyhound er en utpreget sprinter og har som sådan en mer bulende og eksplosiv muskulatur enn mynder flest. Brystet er dypt og kroppen rommelig med et hvelvet lendeparti. Saksebitt og kraftige kattepoter er standard. Bakbeina er meget muskuløse og kraftige. Den har en lang hale som styrer og holder balansen i høy fart, og små ører som klistres bak inntil hodet for å minske luftmotstand. Pelsen er kort og glatt og kommer i en rekke farger og kombinasjoner. Hele hunden er designet for kraft og hurtighet, på lik linje som en gepard. Dette gjør at rasen(og mynder generellt) skiller seg ut fra andre hunderaser.
I dag finnes det to typer greyhound. Den vi kjenner i Norge er avlet for sine eksteriørmessige kvaliteter og er gjerne høyere og slankere bygget enn de som blir avlet for sine kvaliteter som veddeløpshunder. De sistnevnte er gjerne mer kompakte og har en ennå mer bulende og eksplosiv muskulatur.
En topptrent Greyhound kan nå en fart på over 70 km/t, og regnes som verdens raskeste hund. Den blir for det meste brukt til veddeløp rundt om i verden, men i Norge er den brukt som en familie og utstillingshund. Veddeløpssporten i flere land er omdiskutert, mest pga bruk og kast-mentaliteten hos mange. En god veddeløpshund er meget verdifull, så da blir det big buisniss, noe som kan ha sine bakdeler for hundenes del.
|
Veddeløpshunder |
|
Greyhound er en lettstelt og vennlig hund. Mange tror dette er en rase som krever MYE mosjon, noe som også er feil. En greyhound må få løpe ifra seg litt futt, daglig, og ellers er den rolig og grei, liker å sløve foran peisen eller gå turer i skog og mark. Den har ikke et stort behov for å må bruke hodet for å bli stimulert. Det er ikke er typisk bruksrase som man velger for å nå toppen i lydighet eller agillity, men de liker å få utfordringer og lære nye ting. Det er en intelligent rase, men de har sine egne meninger om hva som er vits å gjøre eller ikke.
Det er en sosial hund, men noen kan virke litt reserverte mot fremmede (uten å være nervøs/skeptisk!), de er ikke overgira på kos hos fremmede bestandig. Det er ikke en utpreget vakthund heller.
Få sykdommer på rasen er det også, og de har en grei levetid, mange over 13 år.
Klara og Chico. Foto: Siw T.Bjerkelund |
|
Kjappe fakta om greyhound
Gruppe 10
Opprinnelsesland: England
Størrelse: Tisper 68-71 cm og hanner fra 71- 76 cm. Vekt fra 25 til 40 kg. Skal ikke være for kraftig eller for spinkel.
Bruksområde: Veddeløp, familie, turhund og utstillingshund.
Annet:
*Norsk greyhound klubb etablert i 1952.
*Få helseplager på rasen.
*Spiser mye og kan være dyr i drift. Noen har vanskeligheter med maten og kan være kresne.
*Har en silkemyk kort pels,men røyter.
*Ingen hundegårdshund.
*Sosial, ikke utpreget kjønnsaggressjon mot andre hunder.
*Kan ha jaktinnstinkt.
Kjappe fakta om Dobermann
Gruppe 2
Opprinnelsesland: Tyskland
Størrelse: Tisper 62-68 cm, hanner 65-71 cm. Vekt fra 30-45 kg. Middels størrelse foretrekkes.
Bruksområde: Familiehund, brukshund, tjenestehund, vakthund, utstilling.
Annet:
*Norsk Dobermann klub etablert i 1922
*Lettstelt pels
*Kan ha kjønnsaggresjon mot andre hunder/direkte væremåte.
*Høyt stressnivå og aktivitetsnivå, kan ha endel lyd i seg.
*Kan ha seperasjonsproblemer
*Ingen hundegårdshund.
|
Litt info om rasene vi har |
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dobermann
Dobermann er for mange er litt skummel rase, og har av noen et ufortjent dårlig rykte. Men egentlig er dette en trivelig
hund som er svært loyal og kjær i sin eier og er veldig allsidig.
Dobermann er en ganske ny rase, og ble skapt på slutten av 1800 tallet. Hele historien begynte i den lille byen Apolda
Thüringen. Her bodde skatteinnkreveren Karl fredrik louis Doberman. Dobermann trengte modige, skarpe hunder som
kunne beskytte ham under håndhevelsen av yrket som skatteinnkrever, og avlet frem rasen på disse premissene.
I 1870 avlet Hr. Dobermann frem kryssinger sannsynligvis mellom "Fleischer hunder" (rottweilerens forfedre), som
forekommer i Thüringen, svarte- og brune gjeterhunder, Pinscher, tysk mastiff, Beauceron og rottweiler. Resultatet
ble en årvåken brukshund, gårdshund, vakt- og tjenestehund.
Senere ble flere raser krysset inn, spesielt med svart-brun terrier og trolig Greyhound. Rasestandarden ble stadfestet
i 1910. Dobermann på denne tiden var aggressive og fryktede, men med årenes løp har rasen blitt mildere og mildere,
og til de siste tiårsperiodene har Dobermann blitt en flott allround brukshund og en aktiv familiehund.
Dobermann er en kompakt, kraftig hund, men samtdig elegant og en slankere type enn rottweiler. De har kort pels uten underull,
som kan virke litt stivt, men glatt. Kraftige kattepoter, dyp brystkasse og saksebitt. Ukupert skal ørene henge tett inntil hodet,
og halen skal være normalt buet.
 
Politihund i trening Soldater og hunder
Dobermann passer ikke for alle, og man må vite at man får mye hund for pengene. Dette er en rase som liker å jobbe
og få brukt hodet sitt. De kan fort bli rastløse og stressete hvis de ikke får tilstrekkelig mosjon og aktivisering.
Rasen er en vakthund og passer på hus og hage og de sier ifra hvis det kommer noen inn på eiendommen.
Det har vært noen dårlige linjer de siste årene som har ført til noe veike individer som er ganske reserverte og nervøse.
For å finne gode hunder, må man bruke tid på å finne seriøse oppdrettere med resultater å vise til. Spesiellt metaltester.
En god dobermann er en god hund. En utholden, sterk hund som kan brukes til alt. De kan bli med på lange fjellturer, bære
kløv og trekke. De er førerorienterte og lærer veldig fort. Mange har oppnådd gode resultater i Lydighet og bruks, og det er
en god spor hund.
Samtidig er det en egenrådig rase som kan være sta og tester grenser og dette krever en kosekvent leder fra et tidlig stadie. Ellers
kan du få problemer. Det er en rase som ikke passer veldig bra til nybegynnere, men til mer erfarne hundefolk som liker å bruke
hunden sin aktivt. Jeg har selv vært nybegynner og fikk Dobermann, og det gikk bra, men det har krevd sitt innen jobb.
I utlandet er det vanlig med kuperte ører og hale, noe som var standard før også her til lands. Men heldigvis er dette forbudt i
mange land. Dette er kun kosmetisk for utseendet sin skyld og gjøres ved at ørene skjæres av, syr/stiftes og man må ha teip/bandasjer
på hodet i flere måneder. Men for mange er det det kuperte utseendet det som beskriver en dobermann den dag i dag.
Godkjente farger her til lands er sort med brune tegninger og brun med lysere brun tegninger.
 
Kupert dobermann Sort og brun dobermann
|